Padling!

En padletur på Grønland

Det er morgen. Jeg våkner i min sovepose av sollyset og en fremmed lyd. Hvor er jeg? hva skjer? Lyden av ett tusen ulende polarhunder minner meg om det: jeg er på Grønland! Dette er begynnelsen på ett av mitt livs store eventyr.

Nei, egentlig startet det mye før. Tor hadde gjennom flere år hintet frem på en tur til Grønland. På min oppslagstavle hang det blant annet ett avisutklipp om Hvitserk sine padleture på østgrønland. Tor hadde sendt meg utklippet med påskriften: Anders! Når drar vi?
Lunsjpause underveis
Vinteren 2005 ble turen en realitet. Datoen ble fastsatt, reisemålet ble innkretset, og billetten ble bestilt. Vi skulle reise midt i august. Stedet var Illullisat i Diskobukten, hvor vi hadde 14 dager på oss til å oppleve mest mulig fra kajakk.h Tor og jeg er begge glade i å padle på havet, og turens første problem ble hva slags kajakk vi skulle bruke til en slik tur? Vi har preferanser. Helst padler vi originale eskimo kajakker i tre og duk, men det er ingen betingelse. Men til Grønland da? Vi var enige om at en grønlandskajakk måtte være den beste måte å oppleve dette landet på. Vi fikk gjennom bekjente av bekjente lov å låne to grønlandskajakker i Illullisat. Kajakkene var middels store, og burde passe oss noenlunde. Vi håpet det stemte og fortsatte planleggingen.

Resten av planleggingen gikk veldig greit. Vi tok med mat til nesten hele turen, samt fiskeutstyr. Primus, telt sommersoveposer med mer. Vanntemperatur rundt 0 grader tilsa tørrdraktpadling, noe vi synes fungerer nesten bivirkningsfritt på en slik tur.

årer er greit å ha med hjemmefra. Vi funderte lenge på hvordan vi skulle dele en god åre for å få den med på flyet. Disse spekulasjoner viste seg ubegrunnet, da det overhode ikke var noe problem å få en 2.20 m. lang åre med på flyet. Vi hadde lest litt i politikens ”Turen går til Grønland”- reiseguide. Her finns det mye nyttig informasjon. Vi bestilte landkart i skala 1:250.000, som var utmerket å planlegge og padle ut fra. Vi hadde litt dialog med personer i Illullisat før turen. Vi fikk mange gode råd, og noen motstridende råd om vær, vind, strøm, is, og andre ting den ikke stedkjente padler bør sette seg inn i. Da var det bare å vente.

Mitt første glimt av grønland var en stor opplevelse. Flyet gikk fra Gardermoen via København og Kangerlussuaq. Vi fikk se innlandsisen i al sin storhet, enorme mengder is, pyntet til anledningen med svarte nunatakker. Landet var like storslått å se til. Dype fjorder og uendelige fjell landskap uten det minste tegn til menneskelig aktivitet – helt jomfruelig, sett fra luften. Fra Kangerlussuaq gikk det nordover til Illullisat.
Bybilde fra Illulisat
Vi brukte litt tid i Illulissat til å forberede de siste detaljer. Kajakkene trang lett vedlikehold, og det siste mat skulle handles. Vi traff hjelpsomme, hyggelige mennesker, og fikk litt råd med på veien. 16. august fikk vi fraktet oss selv og kajakker til vannet med en toyota pick up. Kajakkene ble lagt direkte på taket, og en taustump surret gjennom de åpne bilvinduer, tvers over kajakkene. Tor satt på planet og holdt fast på det hele. Etter denne transporten visste hele bygda at to skrullete utlendinger skulle på padletur. Nå kom det store øyeblikk. Var det plass til al bagasjen i kajakkene? – dette var ett av turens store spørsmål. Det var tilfeldigvis møtt opp en del publikum. Ei dame kom bort til meg og spurte på dansk ”skal du ha med deg nordmannen?” en annen så på bagasjen og spurte ”skal dere virkelig ha alt det med?” Det kom også noen grønlandske menn og inspiserte kajakkene med kyndig mine, så på kartet vårt, og ga oss litt råd. Selv om det finns mange kajakker i Illullisat hørte det nok til sjeldenhetene at noen faktisk drar på langtur med kajakk. Skal du i vei er jo motorbåten mye bedre og mindre anstrengende å bruke.?”.
Illulisat kajakkklubb
De lokale vinket og ønsket god tur. Første padletak var fantastiske. Det var ettermiddag og lav sol. Sjøen var oljeblank med svake dønninger – vi kunne ikke hatt det mye bedre. De første isklumper dukket opp i vannet. Vi måtte bort og ta på dem. Vi padlet ikke langt første kveld. Plutselig kom tåka, drivisen ble tettere, og vi søkte mot land.

Vi syntes naturen minnet mest om Svalbard. Avstanderne er store og fjellene er store. Det finns ikke skog, landet er som ett norsk høyfjell. Kapp toppen av Norge ved tregrensa, og løft det ned på havnivå. Slik er det på grønland. Temperaturen kan også sammenlignes med høyfjellet. Vi hadde dagtemperaturer mellom 15 og 8 grader, og ned til -5 grader om natten. Været kan variere mye. Det kan blåse hardt, regne, eller være sol og stille i ukevis. Det kan bli mange dager med tett tåke i Diskobukten. Det siste fikk vi heldigvis ikke opplevd noe særlig av.

Det kan være 2-3 meters forskjell mellom flo og fjære, og følgelig en del tidevanns strøm. Vi fikk særlig opplevd dette ved Pakitsoq fjorden nord for Illullisat. Her er en 3 mil dyp fjord, med ett 100 meter bredt innløp. Vi padlet inn i denne fjorden på maks høyvann, og merket ikke noe uvanlig. Da vi senere padlet ut var det fjære sjø, noe man ikke merket inne i fjorden. Strømmen var det kraftigste jeg noensinne har opplevd. Det var meterhøye stående bølger Jeg betenkte meg en stund, og fikk med stort besvær båret kajakken min forbi det verste strømsted. Tor tok sjansen på å padle, og jeg har aldri sett en kajakk med så stor fart før!

Det som kanskje var mest spesielt, som ikke finnes i Norge var isen. Det var is i alle mulige avskygninger. Vi så drivende isfjell, små isklumper (grøtis) som var overalt i vannet, tynn havis, og store breer som kalvet i sjøen. Ved Illullissat ligger også den spektakulære isfjord, som er en flere mil lang fjord, som er full av sammenpresset is. Ved springflo blir det ytterste av denne ismassen løftet fri av havbunnen, og driver oppover i Diskobukten. Vi lurte veldig på hvor farlige isfjellene var. Vi holdt som regel god avstand, men ble etter hvert mer dumdristige. En av turens siste dager var vi ganske tett på ett stort isfjell, da vi hørte ett kolossalt drønn inne fra isen. Vi padlet alt vi orket med hjertet i galopp, men ingenting skjedde. Ellers fikk vi sett isfjell som veltet, isfjell som knakk, og en artig variant hvor is stykker knakk av nedenifra, og dukket opp i vannet ved siden av. Dette var ikke noe å spøke med.

Ett av de vakreste steder vi besøkte var kanskje Equip Sermia – Equip breen. Vi slo leir rett overfor den 5 km lange isfronten som konstant kalvet i sjøen. Av og til, når store stykker brøt løs, kom store tsunami lignende bølger og skyllet opp på stranden under oss.?”.
Equip breen i det fjerne
Dyrelivet i området er spennende. Vi registrerte store mengder fugler, polare varianter av hjemlige måker, alker, alkekonger, skarv, ravn og mange flere. Det var mye sel, men hval så vi ingenting til. Hadde vi padlet en dagstur sørover fra Illulissat, hadde vi garantert sett hval, ble vi senere fortalt. Vi så vinsjer og hvalknokler på land, som vitnet om fangst på disse dyr. Hva landpattedyr angår spør alle man snakker om hjemme om bjørn. Isbjørn finnes ikke i Diskobukten i det hele tatt, noe jeg for min del er glad for. Menneskespisende rovdyr gjør kanskje turen mer spennende, men også mer komplisert. Det var en del halvtamme polarrev. Vi hadde sågar besøk i teltet en natt av en liten luring på jakt etter noe å spise. I de fleste guidebøker står det at insektene kan være plagsomme. Mygg og knott så vi ingenting til, men en lite flue med lyse ben, som Grønlenderne kaller ”han med de hvite kamikker” De kunne forekomme i store mengder, og være nokså innpåslitne, men uten å bite eller stikke.?”.
Pakking med fluer
Mange steder på turen fant vi spor etter gamle bosetninger. Det var flere nedlagte, forlatte utsteder i Diskobukten. Mange steder fant vi rester etter gamle torvhus, varder, eller steinkister som enten hadde vært brukt som matlager eller graver for døde mennesker.

Alt utstyret virket som de skulle. Vi hadde ikke med noe særlig unødvendige ting, og det var ikke mye vi savnet. Primusen fikk vi ikke bruk for, da det viste seg at det var tørr lyng og dvergbjørk overalt. Vi gjorde som grønlenderne i gamle dager, og satte 2 heller på høykant, og kjelen oppå. Fyringen holdt fluene vekk, bråket ikke, og ga god varme til kokken. Maten hadde vi for en stor del med hjemmefra. Her lærte vi at man ikke skal stole på den danske guideboka. Der sto det at utvalget på mat var dårlig i grønlandske butikker, og maten meget dyr. Kanskje det stemmer for en danske, men Ikke hvis man sammenligner med Norge. Vi hadde med mye real turmat, som vi spiste som den var, eller piffet den opp med selvfanget fisk og bær. En gang var vi heldige å møte en sel-jeger som vi fikk selkjøtt av. Selkjøttet eksperimenterte vi litt med, kokte, stekte og blandet i ferdige middagsretter. Min favoritt var den enkleste: koking med spekk, spises uten tilbehør.

Menneskene var også en opplevelse i seg selv. Det bor selvfølgelig flest Grønlendere av Inuit opprinnelse, men også mange Danske og andre nasjonaliteter. Vi fikk inntrykk av at tiden gikk litt langsommere der oppe, folk levde i ett passelig rolig tempo, og forhastet seg ikke. Samfunnet virket etter omstendighetene velordnet. Det var helse og sosial tilbud, kommunikasjon, skole, og godt og rimelig utvalg av alle varer i butikkene. Likevel er det store problemer med arbeidsledighet, og hva dette fører med seg.

Grønland er etter min mening ett fantastisk spennende sted å dra på tur til Jeg vil anbefale det til alle de som drømmer om det store eventyr. Det er likevel en del ting som gjør grønland til ett vanskelig reisemål. For det første er billetten dit er ennå ganske dyr, sammenlignet med andre lignende fjerne destinasjoner. Air Greenland har en slags monopol på flyging dit. Turen kan kanskje bli billigere ved å reise via Island. å lage avtale om leie av utstyr kan være vanskelig på mindre steder. I Illulissat var det flere mindre turoperatører og reisebyrå som kunne hjelpe. Kart skaffer du lett fra samme lokale turistbyrå. Endelig må man reise ut med åpent sinn, og ikke forvente at alt er som hjemme. Alt er ikke strøkent, velordnet og pent. Noen hater det og andre elsker det, og blir fortapt for evig. Av de to, er jeg nok selv mest i siste kategori. Jeg er overbevist om at dette ikke var min siste tur til Kalliit Nunaat – menneskenes land.

Ny hjemmeside

Denne side oppdateres ikke lenger. Aktuelle kurser og aktiviteter finner du her: Ny hjemmeside
 

Flott sak i D2

Les hele artiklen om kajakkbyggekurs fra Dagens Næringsliv her:Les her:

NRK omtale av sommerens padleeventyr

Dette skrev NKR om turen: Les her:

Ny årebygge artikkel

årebygging fra a-å:Les her:

Artikel om kajakkbygging

Jeff Allens byggeprosjekt fra Ocean Paddler:Les her:

Ny film fra byggekurs i USA: Se her:

.