Det er mye å si om klær til havpadling. Det er vanskelig å kle seg riktig, så klær er noe padlere aldri blir ferdige med å diskutere. I det følgende vil jeg forsøke å si noe generelt om hvilke forhold man bør tenke på når man skal kle seg for en padletur, enten det er sommer eller vinter.

På en måte er det alltid vinter i Norge: i sjøen! Selv om sommeren er vannet såpass kaldt at det representerer en fare, så det er derfor viktig å kle seg med dette for øyet. Som havpadler i Norge har man dermed en vanskelig oppgave: På den ene siden må man kle seg for stor fysisk aktivitet i et til tider varmt miljø, på den andre siden å skulle ligge neddyppet i forholdsvis kaldt vann.

Tidlig på våren kan man ofte se folk padle alene, langt fra land, i vanlig treningstøy. Temperaturen i luften kan være høy, opp mot 20 grader kanskje, og uten vind. Sånn sett kan klesvalget være passende. Rett under padleren, er vannet kanskje 5-6 grader. Kroppen avkjøles 25 ganger raskere i vann enn i luft, så hvis padleren skulle være så uheldig å havne i sjøen, vil treningstøyet beskytte dårlig mot nedkjølingen fra vannet.

Klesvalget er alltid et kompromiss: En isolert overlevelsesdrakt, det optimale valg for å ligge i sjøen, er alt for varm å padle i. Det som er viktig, er at man ikke kler seg etter kalenderen, men vurderer alle forhold før man padler på tur: Vind, lufttemperatur, vanntemperatur, samt hvilke endringer i vind- og temperaturforhold man kan vente seg på turen.

Kroppen

Det er forskjellige måter å kle seg på. Nedenfor vil jeg beskrive noen alternativer og diskutere fordeler og ulemper med de enkelte plagg.

Neopren er et materiale med veldig bra isolasjonsevne, også i våt tilstand. Isolasjonsevnen avhenger av hvor tykt stoffet er. De fleste neopren-klær til padling er 3mm tykke, et fornuftig kompromiss med hensyn på bevegelighet og isolasjonsevne. Det er viktig at neopren-klær er helt ettersittende. Er de ikke det, blir effekten dårlig. Prinsippet er at dersom vann trenger inn, så skal bare en tynn vannfilm varmes opp og bli liggende mellom neoprenen og huden; denne vannfilmen skal dermed helst ikke skiftes ut med nytt, kaldt vann.

Hele drakter i neoprene er lite i bruk til padling på grunn av for dårlig bevegelighet og manglende mulighet for utlufting. Long-john er en slags tettsittende snekkerbukse og er mye brukt. Dette er en bukse som dekker det meste av overkroppen, unntatt hals og armer. Når du ligger med hals og hode over vann er fortsatt det viktigste isolert. Når du padler, har du gode muligheter for utlufting fra armer og overkropp (de fleste longjohns har en glidelås i fronten). Longjohn bør brukes i kombinasjon med en undertrøye i for eksempel ull, samt en vind- og vanntett overdel, avhengig av temperaturen. De fleste trives bra i neopren, som imidlertid har den ulempen at den lett kommer til å lukte vondt på lengre turer.

Tørrdrakt er noe av det beste du kan få når det gjelder å holde varmen i vann. Drakten består av ett vanntett ”skall” som du må ha klær under for å oppnå isolerende effekt.
Tørrdrakt brukes mye til padling i andre land, men det er de færreste som bruker det her til lands. Det skyldes kanskje tradisjon, samt det faktum at en tørrdrakt lett blir alt for varm og klam innvendig når man padler og produserer varme. Det finnes nå flere tørrdrakter som ifølge produsenten ”puster”. Jeg har selv en slik drakt av gore-tex. Når jeg bruker denne drakten kan jeg godt merke litt forskjell i forhold til når jeg bruker en ikke-pustende drakt i nylon, men forskjellen er ikke stor; jeg blir likevel varm og svett. Tørrdrakter i pustende materialer er som regel ganske dyre. Skulle jeg kjøpt en drakt nå, ville jeg først prøvd en tørrdrakt i nylon, for å se om dette fungerer OK (ca halv pris). Om man trives i tørrdrakt er en smakssak, men den er i alle fall uten tvil den beste beskyttelsen mot kaldt vann.
Tørrdrakten brukes av mange (inklusive meg selv) som et supplement til andre klær. Drakten kan brukes til å leke med, trene redningsøvelser, kajakksurfing, med mer. Du kan også ta drakten med på lengre turer og bruke den ved kryssing av utsatte havstrekk, eller hvis været blir dårlig.

Det finnes både hele og todelte tørrdrakter. Den todelte består av en jakke og en bukse som kan benyttes separat og kobles sammen med en rullemansjett i livet. Sammenkoblet kan det etter mye bading og plasking i sjøen lekke inn noe vann, men dette har ingen stor praktisk betydning.

Noen padlebutikker selger også todelte ”tørrdrakter” med en overlappende mansjett i livet. Dette prinsippet fungerer bra til padling, men under bading i sjøen vil det lekke inn mye vann, og effekten blir derfor etter min erfaring ikke stort bedre enn det nedenfor beskrevne ”enkle klesvalg".

Vanntett selebukse (eng.: ”Bib”): En del spruttrekk og kajakker er feilkonstruert slik at man får inn vann ved korsryggen. En vanlig regnbukse kan derfor for noen personer bli for lav til å beskytte mot denne lekkasjen, noe som medfører at vannet renner ned langs ryggen og gjør både underbuksen og korsryggen våt og kald. Et godt alternativ for å holde seg tørr er dermed selebukser i et vanntett og eventuelt pustende materiale. Kajakkbutikkene selger spesielle utgaver laget til padling. Man kan også benytte gammeldags oljehyre eller de vanntette selebuksene som benyttes til telemarkskjøring og klatring. Velger man å bruke en vadebukse eller en padle-selebukse med integrerte støvler eller mansjetter, må man være klar over farene man da utsetter seg for om man skulle gå rundt. Blir buksene fylt med vann kan det bli vanskelig å komme seg opp av vannet igjen. Mange synes selebukser er best egnet til sen høst-, vinter- og vårpadling, da de fort blir varme å ha på seg sommerstid.

Padlejakke: Kajakkbutikkene selger også et utvalg av padlejakker laget for ulike årstider og til ulike formål. Noen har tettsittende mansjetter ved håndleddene for å hindre at man skuffer inn vann når man padler i bølger, mens andre har justerbare åpninger. Elvepadlejakker har tettsittende mansjetter rundt hals og ermer for å hindre vanninntrengning ved utførelse av eskimorulle. Dette er lite hensiktsmessig til havpadling, der behovet for utlufting i halsen som regel er stort. En del padlejakker har også dobbelt skjørt i livet, slik at spruttrekket blir liggende midt mellom to lag og dermed blir ekstra tett. En ting man dessuten skal være klar over, er at man med en altfor spesialisert padlejakke gjerne vil ha behov for en ekstra jakke når man kommer på land. Det blir derfor en smakssak og et spørsmål om økonomi hvor mange jakker en ønsker å ha med seg på tur. Padlejakker til havpadling bør imidlertid uansett ha en hette og en lett synlig farge.

Det enkle klesvalg er i de fleste tilfeller vel så bra. De fleste har klær liggende hjemme i skapet som er utmerket godt egnet til allsidig padling året rundt. Når jeg kler meg for en vanlig padletur har jeg som regel på meg ullundertøy og ullsokker. Dette er klær jeg vet isolerer godt selv om de blir våte. Er det kaldt tar jeg på en ekstra tynn ulltrøye. ”Fleece”, dvs klær av polyesterfiber, fungerer også bra, men får fortere vond lukt enn ullklær ved langvarig bruk.

Utenpå dette tar jeg en tynn bukse og en anorakk, begge vindtette og relativt vanntette. Faller jeg i vannet, blir undertøyet vått. Vannet blir imidlertid fort varmet opp av kroppsvarmen og ytterklærne forhindrer det oppvarmede vannet i å bli utskiftet alt for fort. Det er jo dette prinsippet våtdrakter i neopren bygger på. Som bukser og jakke bruker jeg ofte spesielle padleklær, men min erfaring er at en vindbukse/tynn regnbukse og en vanlig fjellanorakk gjør samme nytten.

Hvis man skal velge ut eller kjøpe en jakke som er god til havpadling, er det viktig å se etter følgende: Mulighet for stor åpning i halsen for god ventilasjon, mulighet for innstramming rundt håndleddene og, ikke minst, en god hette. Lett synlig farge er også en fordel.

Hodet

Hodet er den del av kroppen som det er viktigst å holde varm. Merk deg følgende:
Ved +10 grader celsius skjer 25% av kroppens varmetap gjennom hodet.
Ved + 5 grader celsius skjer 50% av kroppens varmetap gjennom hodet
Ved –10 grader celsius skjer 75% av kroppens varmetap gjennom hodet
(Kilde: Leif Vangaard 2002)

Det er viktig å alltid ha med seg lue og eventuelt en neopren-hette når man padler. Til og med om sommeren har jeg en neoprenehette lett tilgjengelig for å kunne beskytte meg mot avkjøling hvis uhellet er ute. Vinden er en viktig faktor når det gjelder avkjøling og man kan lett bli avkjølt hvis man padler i frisk vind med ubeskyttet hode. Er håret i tillegg vått, øker avkjølingseffekten dramatisk. Derfor er det viktig å ha hette på sin vindjakke eller anorakk. En lue kan være bra nok, men hvis vinden er sterk bør man definitivt ha en hette i tillegg. En hette beskytter halsen, som også er utsatt for et stort varmetap.

En annen viktig ting å huske på, er beskyttelse mot sol. Hodet og nakken er spesielt utsatt. En hatt eller skyggelue hjelper derfor bra i tillegg til solkrem og -briller.

Hender

Hendene er ennå en vanskelighet, spesielt når det er kaldt i været. I det følgende beskriver jeg noen forskjellige alternativer og diskuterer igjen fordeler og ulemper.

Padlemuffer, eng.:”paddlemittens”, er en slags overtrekksvott som nok er det alternativet de fleste padlere i Norge bruker i dag. De består i en rommelig vott av nylon eller neopren, som festes rundt åreskaftet med en borrelås. De sitter dermed fast på åreskaftet og du trer hendene inn i dem for å få tak i åren. De er ikke 100% vanntette og skal heller ikke være det. Det kommer hele tiden litt vann inn, men hendene holder seg varme fordi de er le for vinden og fordi de avgir varme inne i muffen. Fordelen er at man har et meget godt grep på åren (bare fingre) samtidig som man holder hendene varme. Eneste ulempe måtte være at man ikke har noen kuldebeskyttelse for fingrene i det øyeblikket man må slippe åren, for eksempel hvis man velter og må ut av kajakken.

Neoprenhansker fungerer også fint. Fordelen er at man kan skifte grep på åren eller slippe den, og fremdeles ha varme fingre. En annen fordel er at man kan løse forholdsvis finmotoriske oppgaver med hanskene på, for eksempel binde knuter, fikse roret, eller liknende. Ulempen er at det er vanskelig å finne noen hansker som er virkelig gode å padle med. Grepet er ofte greit inntil gummibelegget i håndflaten er slitt vekk. En del mennesker får også problemer med blodgjennomstrømningen til fingrene fordi hanskene blir for trange når man knytter hånden rundt åreskaftet. Det er stor forskjell på modellene, fra ubrukelig til greit/brukbart; men jeg ennå til gode å se noen perfekte hansker av denne typen.

Fiskervotter finnes i mange varianter, dvs slike votter som brukes av yrkesfiskere. De er alle vanntette, noen modeller er også foret. De finnes i forskjellige lengder, men de lange er å foretrekke da man ikke så lett fyller votten med vann når man padler i bølger. Det er litt forskjell på hvor godt grep det er i håndflaten, men jeg har prøvd flere som har fungert glimrende. Prisen er som regel lav (50-150 kr) og kvaliteten er god. Du kan også forsøke tradisjonelle, norske sjøvotter av villsau-ull. Noen synes de fungerer greit også til padling.

Håndleddsvarmere: Det er slik at mange padlere sliter med senebetennelse i håndleddene. Dette kommer ofte av dårlig teknikk og for stor/lang åre, eller åre med for mye vridning på årebladene. å holde håndleddene varme, er med på å holde senebetennelsen i sjakk. Derfor bruker mange padlere håndleddsvarmere av neopren.

Håndleddene er ofte utsatt under padling. De blir lett våte, og med litt vind blir avkjølingen betydelig. Det skjer en del varmetap gjennom håndleddene, så det er derfor ingen dum ide å bruke håndleddsvarmere for å forebygge senebetennelse. Håndleddsvarmere bør dekke hele håndleddet samt håndryggen, være ettersittende, men ikke for stramme. Tynn neopren er å foretrekke da det som regel er mer vinden enn vannet som avkjøler.

Føtter

Neoprene sko. Mange padlere bruker neoprene sokker eller sko. Dette er praktisk på mange måter. Man holder føttene varme, selv om skoene har blitt våte, og man kan lett vasse ut i vannet, selv om det er kaldt. Ulempen er at man kan bli sittende lenge med fuktige tær, men er man ikke plaget av dette er neoprene sko ett veldig bra valg. Det lages også utgaver i neopren som går opp til knærne og som gjør det mulig å vasse i land på grunna
Neopren-sko: Mange padlere bruker neopren-sokker eller -sko. Dette er praktisk på mange måter: Man holder føttene varme selv om skoene er blitt våte og man kan lett vasse ut i vannet selv om det er kaldt. Ulempen er at man kan bli sittende lenge med fuktige tær, men om man ikke føler seg plaget av dette, er neopren-sko et veldig bra valg. Det lages også lengre utgaver som går opp til knærne og som gjør det mulig å vasse i land på grunna.

Sandaler og ullsokker: En del padlere foretrekker å ha på seg tykke sokker når de padler, eventuelt med sandaler i tillegg. Sokker er varme og behagelige å ha på, og man får beveget tærne godt, noe som bidrar til å holde dem varme. Mange ”sokkepadlere” bruker et par korte gummistøvler i tillegg, for å vasse uti når de skal opp i kajakken. Gummistøvlene tas deretter av og legges i cockpitrommet under padlingen.

Fotposer: Endelig finnes en variant som flere og flere padlere sverger til, nemlig vanntette fotposer. Prinsippet er det samme som for fotposene til bruk i telt og snøhuler. De kan tres utenpå skoene eller en tykk ullsokk, og knytes deretter fast under eller over kneet. Noen er også forsterket med et ekstra slitelag under foten. Man kan vasse med dem ut på grunna og beholder dem på under hele padleturen.

Flott sak i D2

Les hele artiklen om kajakkbyggekurs fra Dagens Næringsliv her:Les her:

Kajakkbygging i USA

Ny film fra byggekurs i USA: Se her:

Kurskalender 2019

Nye kurs for 2019 her:Kurskalender

NRK omtale av sommerens padleeventyr

Dette skrev NKR om turen: Les her:

NKR hadde også denne sak om turen: Les her

Nye padleåresider!

Vi har gjort om på utvalget av padleårer, og laget en flott ny presentasjon. Les mer

Ny årebygge artikkel

årebygging fra a-å:Les her:

Artikel om kajakkbygging

Jeff Allens byggeprosjekt fra Ocean Paddler:Les her: